Claus Leser

Tove Nilsen : Konge i snø. (2014)
Dette er en flott bok, som på en meget omsorgsfull og skikkelig måte tar opp mange ting, men særlig hvordan den dysfunksjonelle familen er så mye mer enn å være dysfunksjonell, forholdet mellom foreldre og avkom, hvordan lojalitet spiller inn, og hvordan vi kanskje burde være litt mer tillgivende overfor våre foreldres feil og mangler, eller takknemmelig overfor det som hadde verdi og som var godt, selv om noe var ganske ille. Litt lang setning kansje, lar det stå til. En perle, intet mindre. Stor klangbunn i meg.

Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans
liv ( Oktober 2014).

Et sympatisk intervju på TV, prisbelønnet,
forventlingen var store. Hvordan kan jeg da ende opp med skuffelse. Han skriver
veldig godt, språket er nydelig, men litt for nydelig, og personen Lydia blir
ikke levende. Vel skal hun vel være ensom, men jeg får ikke tak i henne. Og da
blir et godt språk nesten litt irriterende. Når ikke opp på pallen for meg. Rune
Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv ( Oktober 2014).

Simen Ekern : Europeere ( 2015, Cappelen Damm)
Etter nylig å ha lest Geert Maks utmerked bok som gir en god innføring til hva som skjedde i Europa fra 1900- 2000 , så er Simen Ekerns bok en ypperlig anleding til å lære mer om hva som har foregått i Europa siste 10 årene. Ekern skriver godt og tankevekkende, og er veldig flink til å vise frem de ulike utviklingstrekkene i dagens Europa – som ikke er så lett å få frem i dagliglivets nyhets støy.Han viser på en god måte hvordan de samme fakta brukes av de ulike politiske aktørene – i helt ulik argumentasjon. Vi som gjerne vil være litt europeiske,selv fra den rosa sky Norge , har glede av denne differensierte fremtilling.
God skrevet, viktig stoff, får lyst til å lese hans forrig bok om Roma, som fikk Bragepris.