Blog Image

Claus Leser

Velkommen til Clausleser.no!

Å skrive litt om det jeg leser gjør det enda morsommere å lese. Å lese er en personlig opplevelse som jeg vil dele med andre som leser. Det som skrives er kun min opplevelse og det er slett ikke sikkert du vil få den samme. Men da vet du i alle fall hva jeg mener. Kanskje du blir inspirert, eller det motsatte, eller er helt uenig! Kult.

Elisabeth Strout: Fortell meg alt (Roman, Press Forlag 2025)

Bøker Posted on Sun, April 20, 2025 18:59:30

Nok en god bok av Elisabeth Strout, hennes varme prosa med stillferdige betraktninger  om  en knippe vanlige mennesker i i en amerikansk  vestkystby, denne gangen med Lucy og hennes venne Bob  i hovedfokus. Hun trekker inn mange av sine tidligere romanfigurer , mennesker  vi har møtt før. Kanskje  for meg –  et litt vel  folksomt univers – før det trer  frem litt  to mer tydelig hovedtema, en kriminalhistorie og en kjærlighetshistorie. Denne utviklingen gir meg det løftet jeg trengte for å virkelig kose meg med boken. 

Oslo, mars 2025. 



Samantha Harvey: Jordbane (Roman, Gursli Berg Forlag 2025)

Bøker Posted on Sun, April 20, 2025 13:27:30

Denne boka har vunnet det prestisjefylt Booker prisen 2024, og jeg var ganske full av forventninger da den nå i februar endelig kom ut på norsk. Det er en meget uvanlig  og orirginal roman, som beskriver livet på en romstasjon som går i baner rundt jorda. Den et meget nøye i sine beskrivelser av forholdene på romstasjonen, og vi blir litt kjent med astronautene, der de svever rundt vektløs, og tenker sitt: Omløpet rundt vår klode, der de i løpet at et døgn opplever 16 soloppganger og like mange solnedganger, blir beskrevet , blandet med hverdagslivet  i romstasjonen iblandet private filosoferinger om egne liv i relasjon til den blå planetene under dem. Hun må ha gjort vært grundig forarbeide for å  beskrive forholdene slik hun gjør. Imponerende i seg selv, og skikkelig voksenopplæring for meg.

Som roman betraktet er denne boka kanskje ikke spesielt god, men jeg opplevde å bli dratt inn i astronautenes refleksjoner på en måte som lignet en slags meditasjon , fordi deres perspektiv  på livet fra romstasjonen – også ga meg et helt nytt utkikkspunkt. Det var spennende å  ta inn over seg. 175 sider er ikke så mye, men kanskje akkurat nok?

Samantha Harvey har skrevet flere bøker, ser ikke bort fra at jeg vil snuse litt på noe av det. 

Oslo , April 2025



Sally Rooney: Skjønne verden, hvor der du (Roman, Bonnier Forlag 2022

Bøker Posted on Sun, April 20, 2025 13:23:22

Ved å lese «Intermezzo» oppstod et behov for å snuse litt mer på Sally Rooneys øvrige bøker. Hun har en egen stemme, og er god til  beskrive hvordan små grupper av unge mennesker interagerer, både i tanker og relasjoner. Denne boka gav meg mindre enn «Intermezzo». Jeg synss ikke de fire hovedpersonene ble helt troverdige. Ikke dårlig, men ikke så bra som «Intermezzo». 

Oslo, april 2025



Lars Saaby Christensen: Haren og andre noveller   (Noveller, Cappelen Damm 2024)

Bøker Posted on Sun, April 20, 2025 13:22:03

Det var deilig å få en så vital bok i hendene. Noveller er ikke så hverdagslig for meg, men jeg gjorde et unntak for Lars. Det er en ujevn blanding, men flere høydepunkt er sååååå bra at jeg tåler godt noe litt mindre storslagent innimellom. Ergo , anbefales på det vameste, her er mye å glede seg over. 

Oslo , mars 2025 



Sally Rooney: Intermezzo (Roman , Bonnier Forlag, Pocket  2024)

Bøker Posted on Tue, February 04, 2025 16:54:47

En nydelig historie, Sally Rooney er en av Irlands store nåtidforfattere, mange husker den gripende TV-serien «Normal People» ,som bygger på en av hennes tidligere bøker.  

Intermezzo er historien om to brødre i Dublin, faren dør og deres liv over noen få uker rulles opp. De har 10 års aldersforskjell, og de er ganske  ulike personer, men de er brødre på godt og vondt, og vi blir godt kjent. De står begge i kompliserte relasjoner, møter verden  og hverandre på ulikt vis- Men begge har evne til å elske og begjære.

Kanskje er dette en fortelling  om at vi mennesker ofte forsøker å få til så mye, at omstendighetene burde være andreledes, mens vi glemmer å ta inn over den virkelige verdens skjønnhet, selv om den avviker fra «burde» verden. I våre bestrebelser om å oppnå «burde»  fucker vi det til i våre relasjoner. 

Sally Rooney  er svært god til å beskrive det indre livet , det som forgår inne  hodene i sine karakterer,   og det er en ømhet  i hennes personskildringer som jeg opplever som noe nytt og  spesielt. Man blir glad i alle karakterene, uansett om de gjør ting man kanskje helst burde la være.  Hun skriver varmere enn Ian McEvan, mer ordrikt enn Elisabeth Strout. Kanskje litt ordrikt av og til, men hun driver likevel  handlingen videre, her er det bare å la seg rive med. Det er ikke så lett å glemme våre hovedpersoner. Jeg leser gjerne mer av Sally Rooney 

Oslo primo 2025, da Sp. røk ut av regjeringen og Stoltenberg kom hjem.



Johanne S. Refseth: Psykolog med sovepose (Sakprosa, Gyldendal 2022)

Bøker Posted on Thu, January 09, 2025 20:41:49

Hva gav meg dragning mot denne boka? Psykologien eller soveposen? Ellers hennes direkte blikk på meg på omslaget?

Kombinasjonen. Jeg trivdes godt med en bok som jeg oppfattet som litt diffus på hvor den skulle ta meg hen. Hva er det hun vil si meg? Promotere kontakt med naturen som psykologisk viktig? Pakke god hverdagspsykologi inn i en historie som folk blir nysgjerrig på?

Boka er en ganske omstendelig forklaring i hvordan vi psykologisk  ofte havner på steder vi ikke ønsker oss, og beskriver med mange ord metoder for å bli mer kjent med våre følelser, metoder for å finne følelser som er lite tilgjengelig for oss. Alt knyttet til hennes egen «oppvåkning» i forhold til å bruke naturen som  et sted hvor man kan få kontakt med seg selv  –jeget  i samspill med noe større, og fraværet av det fragmenterte bylivet. La oss kalle dette  Johannes metode: Stopp opp i livet, prøve å finne ut hva som skjer med oss kroppslig og emosjonelt  når vi opplever godt og vondt. Ved å beskrive de ulike måtene vi i hverdagen unngår å komme i kontakt med våre genuine følelser, viser hun oss mekanismene for dette, og viser oss måter å avdekke følelsene som vi ofte avviser, fordi de kan gjøre vondt, eller fordi vi rett og slett har vent oss av med kjenne etter. Jeg har opplevd boka som en slags meditasjon, der jeg ved å være i hennes tekst har fått frem noen følelser, og også tanker om hvordan jeg er låst i gamle reaksjonsmønstre som kanskje ikke er så hensiktsmessige i dag. Jeg er ikke bedre rustet til å bli en god friluftsmann av boka , selv om jeg hadde et lite håp om noen tips a la Monsen på tur. Det er helt ok. Men Johannes metode vil jeg gjerne forsøke å spe livet med. 

Oslo, en snørik januar 2025.



Tore Renberg: Lorden (Roman, 2024)

Bøker Posted on Thu, January 09, 2025 20:34:51

Kort tid etter den fantastiske beretningen fra 1700 tallet, (Lungeflyteprøven), og vipps så kommer «Lorden», en slags bygdefortelling  på nynorsk. Jeg snublet litt på vei inn i romanen, ble forvirret,  la den til side, men der kunne den jo ikke bli værende. 

Jeg trengte bare litt tid på å selv bli  litt mer mottagelig, få opp appetitten: Dette er en betagende bok som beskriver vår gode mann, Jon Magne, og hans historie, relasjoner, og etter hvert, komplekse natur. Det hele er krydret med et slags kriminalmysterium, som bidrar til fremdriften. 

Boka fortjener å bli lest, en gripende historie, stor troverdighet i personskildringer, og dette miljøet, der absolutt alle har dobbeltnavn,  vil mange kjenne seg godt igjen i. Gled dere, jeg sikler allerede etter neste bok av Tore Renberg. Hvor tar han alt dette fra?

Oslo, desember 2024. 



Kathrin Pabst: Bestefars bunker: Hvorfor krigen ikke slipper taket- en generasjonsfortelling (Oktober, 2024)

Bøker Posted on Thu, January 09, 2025 20:31:22

Jeg har ingen spesiell hang til å lese bøker fra krigen, men ble nysgjerrig på denne, ettersom den har et budskap ut over en skildring av krigens forferdeligheter: Hvordan traumatisk hendelser kan sette spor i flere generasjoner. 

Boken er ganske kort, men er velskrevet og bredt reflekterende. To grundige kapitler beskriver hhv . bakteppet for hvordan familien ble fordrevet fra Pommeren i 1945-46, og en grundig beskrivelse av bestefarens krigstjeneste som soldat og offiser i Hitlers elitestyrker fra gjennom hele krigen.  Etter krigen ble bestefaren en meget velsett og elsket borger i det nye Tyskland, uten at forfatteren visste det minste om hans krigstjeneste. Kjernespørsmål i boken er hvordan det kunne være mulig at bestefaren kanskje var nazist hele livet, men ikke minst hvordan tausheten omkring alt som skjedde under krigen fra alle involverte satt spor til neste generasjon. Dette er en klok bok, fordi hun ikke faller for enkle forklaringer. Jeg er også født inn i en familie preget av krigen, ikke som en tysker i et land som har påtatt seg en slags kollektiv skyld, men som barn i en norsk familie med litt uvanlig mange helter og krigstraumer: En bestefar og en onkel begge skutt på Trandum som represalie, en far i Kompani Linge og en mor som var i London med sin “traumatiserte” familie mesteparten av krigen. 

Det er liten tvil om at mine foreldre var traumatisert av krigen, og at det preget dem, og oss, i mange år etterpå. De snakket ikke sine traumer, men det de ikke snakket om tøtt ut av sprekkene. Ikke helt som hos Leonard Cohen, der det kommer lys in gjennom sprekkene. 

Det var en annen tid, man skulle legge onde ting bak seg ved å tie, eller fortrenge. Traumatiske opplevelser gjorde dem sårbare for å slite med emosjonelle  utforinger i livet senere.

Jeg tror vi som havnet i dette post-traumatiske terrenget har opplevd noe som kan kalles «den hvite sorgen», et begrep som dekker en litt ubeskrivelig bedrøvelse over noe man manglet i oppveksten, foreldrene var ofte fjerne og lite tilstede for å møte oss emosjonelt.  Dette gjelder nok svært mange, foreldres traumer kan gjerne være annet enn fra krig. 

Takk Kathrin, for at du tok fatt i din egen følelse, og har skrevet slik en varm, grundig og klok bok om dette. 

Oslo , desember 2024 



Thomas Hylland Eriksen : Syv meninger med livet (Kagge Forlag, 2022 Sakprosa)

Bøker Posted on Wed, January 01, 2025 18:52:18

Thomas Hylland Eriksen døde i høst, etter et særdeles aktivt liv, og de siste 8 årene i kamp med kroppen, etter at han i 2016 fikk bukspyttkjertelkreft. Usedvanlig lang overlevelse med denne diagnosen, og han fortsatte  å skrive bøker helt frem til nå i høst, og har vært mer produktiv enn de fleste,til tross for at han dessverre kun ble 62 år.

Desember og julen 24 har litterært stått i hans tegn, har lest på nytt også hans historie om sykdommen i boken “Vendepunkter” (red. Siri Meyer) fra 2021. 

De syv meningene Thomas har trukket frem er: Relasjoner, Knapphet, Drømmer, Langsom tid, Øyeblikket, Balansekunst,  og Å gi slipp.

Han innleder med å påpeke at vi mennesker i er «overutrustet», vi må søke mening, som andre arter neppe sysler med.  Vi kan på en måter ikke la være å søke denne meningen, og han har plukket ut 7 av mange  muligheter. Han er berømt for  sitt oppkomme av kunnskap, som han fletter sammen fra ulike fagfelt, og slik oppstår helt nye vevnader av interessante observasjoner, ikke sjelden koblet med egne erfaringer, eller litteratur. 

«Alt er ikke relativt, men relasjonelt» sier han og grunngir dette godt. At  knapphet er noe som gi mening, er litt mindre opplagt, men det er jo det knappe som er sukkeret på grøten , for å si det slik, men også knyttet til at vi ved å strekke oss mot  et knapphetsgode må skjerpe oss, streve, og det gir ofte mening å klare noe som er litt vanskelig.  Drømmer er knyttet til å kunne ha fantasi til sette seg mål som ikke er opplagte, noe som trekkes oss inn i en ønsket fremtid f.eks.(Ikke alle kaptilene er like lett å oppsummere). 

Langsom tid og Øyeblikket er litt to ulike sider av dette at vi må passe oss for å dytte for mye inn i tiden, alt flimmer vi tar inn og som ikke egentlig gir oss noe. Balansekunst er ganske selvforklarende, mens «å gi slipp» er  mindre opplagt, selv om det er relevant nok for oss alle ,ettersom vi alle vil dø,  og i ulik grad kan klare å forsone oss med dette . Bokas er en pocketbok de fleste har råd til, og jeg har trivdes godt med å ha Thomas med inn i noen desemberdager med tid til å lese en bok som utfordrer egne tanker på en veldig sympatisk måte, uten at han er påtrengende overklok, eller vanskelig tilgjengelig.   Hvil i fred Thomas, du har bidratt til en givende lesestund, nok en gang, og du har vært en viktig stemme i mange offentlige debatter, som vi vil savne.

Oslo /Paris /Hvaler desember 2024. 



Tor Nørretranders : Det generøse menneske. (Aschehoug Selvutvikling 2005) Sakprosa

Bøker Posted on Mon, November 18, 2024 21:06:52

Tor Nørretrandes er vitenskapshistoriker , journalist, og etterhvert professor. Jeg glemmer aldri hans bok «Merk Verden «, som åpnet helt ny forståelse av deler av vitenskapsteorien for meg. Høres litt jålete ut, men for en som dormet seg gjennom videregående er dette sant. Jeg har lenge lurt på hvor det ble av Nørretranders, nå vet jeg det, og jeg startet med denne boka fra 2005 som handler om at mennesket faktisk ikke bare er egennyttig, men er generøst. Homo generosus, ikke homo økonomicus , sier Nørretranders og har støttende litteratur.  

Kort sammenfattet  er bokas konklusjon omtrent som  Hermann Hesses sitat : Alles was Männer machen , machen sie Frauen wegen. 

Nørretrander tese er at vi strekker oss for  å tiltrekkes av det annet kjønn, det er  dette som driver det meste:  kunst, vitenskap og alt annet bra.  Han bruker mange ord, sitater og spenstige tankesprang for å få frem dette budskapet, men det er underholdende, og tankevekkende.  Darwin får stor oppmerksomhet, som fortjent, særlig boka om seksuell  seleksjon.

Jeg tror jeg har en litt smal og nerdete trang som får meg  å sette pris på slike bøker. Ergo er den vond å anbefale generelt , men jeg likte den godt . Det var hyggelig å erfare at Nørretrandes er still going strong, og ikke bare laget mesterverket «Merk verden», men også har  skrevet mer som fenget meg. Bare littegrann nysgjerrig….nei vel.

Oslo og omegn , i høstmørket 2024



Lars Saaby Christensen: Omagiu (Roman , Cappelen Damm 2024)

Bøker Posted on Mon, November 18, 2024 21:05:20

Not “same shit, new wrapping,” men helt nytt innhold med godt gammelt Lars SC format på språket. Et helt nytt scenario, en dystopi, i en «bydel» som ikke finnes på Frogner. 

Omagio er en mørk  og ironisk historie, om forfengelighet, diktatur, svik og despotisme. Vår mann, ikke helt gode mann, kan vi si, Ion Pauker, tar konsekvent de opportune valg, og ender som forvalter av despotens kanselli, Omagio.  Som gammel fan av Lars SC ble jeg  glad over bokas vitalitet både som en historie, og i de små sprell med typisk anslag: «Stahet  er lik vilje som er har gått seg vill», «Unntak er en regels sykdom», og slagordet: «Nesten alle skal med».  Noe mellom Orwell og Margareth Atwood, men befriende kort bok som slutter når den skal, altså der man godt kunne lest litt til.  Anbefales. Heia Lars, du kan snu deg rundt og overraske ! 

Oslo med omland, senhøst 2024.11.18



Niels Fredrik Dahl: Fars rygg (Roman, Forlaget Oktober 2023)

Bøker Posted on Mon, October 28, 2024 18:23:45

Jeg begynte på boken tidlig i sommer, men ble irritert over de første 30 siden, den var litt for «flink»…og raste ned fra pallen, og havnet på en rasteplass.

Men kan man si det, for flink?, egentlig ikke. Jeg tror heller at jeg var i et lune der jeg ikke var klar for å ta imot teksten.  

Slikt skjer, da godt at noen andre leste boken og gav meg et kikk bak, kanskje gi den en ny sjanse?

Jeg har derfor leste den nylig, det meste av boken før den ble offisielt hyllet for sine kvaliteter ved å vinne Nordisk Råds Litteraturpris 2024. Gratulerer!

Boken er en varsom og meget velskrevet tekst om faren til Niels Fredrik Dahl, og hans far Dommeren, og mor Ellen, et slags kammerspill over 60 år.

En uvanlig oppvekstfortelling om en rystende ensom oppvekst, rystende magre relasjoner, og manglede nærhet med de nærmeste. En poetisk og øm historie, der mye av teksten forsøker å beskrive «den hvite sorgen»: Det som ikke var, det som burde vært der, det som ble savnet, det som er meget vanskelig å skildre med ord. Jeg ble dratt inn i historien denne gangen, jeg var klar for denne teksten, og synes det er en  meget velfortjent pris. Jeg unner alle denne goder lesestund, og får lyst til å lese mer av Niels Fredrik Dahl, hans «På vei til en venn» har jeg også vage, gode, minner fra. Kanskje «Herre (Roman 2009)?

Oslo/Hvaler oktober 2024 



Kyrre Andreassen: Ikke mennesker jeg kan regne med (Roman, Gyldendal 2024)

Bøker Posted on Wed, October 16, 2024 20:48:59

Et friskt nytt  pust – for meg, men Kyrre er ikke helt fersk, han skrev i 2016: «Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» som ble nominert til Brageprisen, og han debuterte sent på nittitallet.  

I årets bok er jeg-personen Linda, som blir bedradd av Svein og boka er ganske detaljert beskrivelse av Lindas opplevelse av dette bedraget, og mannen som går fra henne. 

Det som skiller dette fra mye annen samtidslitteratur er det varierte språket. Man blir godt kjent med Linda og  hele bygda for å si det sånn. Hva gjør at jeg bare er litt begeistret ? Kanskje jeg blir litt lei av Linda, kort og godt. Men det kan jo ha med meg å gjøre. Nettopp, jeg ble litt lei av Linda, men er likevel nysgjerrig på forfatteren, for han skriver godt. Jeg må sjekke ut Karthago!

Oslo, oktober 2024 



Ukjent territorium: Samtaler om planeten og alt som står på spill (Sakprosa , Existens Forlag 2024) Anders Dunker i samtaler…

Bøker Posted on Mon, October 07, 2024 20:14:45

Dette er en klok  bok, der en kunnskapsrik litteraturviter, forfatter og oversetter har samtaler med ledende «stemmer» i verden i dag. Boka gjør den ufordøyelige, sammensatte og kompliserte kunnskaps-sunamien som skyller over oss – litt mer begripelig. Boka er gode samtaler med  viktige stemmer i verden i dag, inklusive Dag O Hessen og Anne Sverdrup Thygeson fra Norge. Totalt 18 personer i samtale med Andres  Dunker. 

Det at det er 18 stemmer innebærer at ikke alle snakker om alt, men at det kommer frem perspektiver fra ulike kanter, og det gjør at teksten levende og lettere å absorbere. Anders Dunker har også en betydelig stemme, det er reelle dialoger,  og ikke eksperter som svarer på spørsmål fra en mer eller mindre underlegen utspørrer.  Boka har gitt meg innsikter både om viktige miljø / klima fakta, men også gitt meg gleden av å bli mer kjent med navn som har flakset forbi i media, eller som jeg har kjent som forfattere , f.eks., Amitav Gosh. 

En viktig bok, en bok å kunne gå tilbake til, til å lese et kapittel man fikk en dragning mot. 

En viss nysgjerrighet mot å ønske å forstå hva vi er oppe i med klima og miljø må være tilstede. 

Oslo, september 2024 



Nicolay Houm: Hver torsdag klokken nitten (Roman, Tiden Norsk Forlag 2024)

Bøker Posted on Tue, September 17, 2024 20:35:21

En artig ide, ikke dårlig gjennomført, men likevel kanskje ikke helt vellykket.

Vi følger en gruppe mennesker som vil lære å skrive på forfatterkurs, og kurslederen er.. Nicolay Houm. Det er mange gode setninger, og underfundige tekster dukker opp, men for meg mangler det lille ekstra som ville løfte dette til å bli anbefalelsverdig. Jeg driver ikke med terninger, men om jeg ville bli tvunget til det så ville det nok blitt 4. 

Oslo, sensommer 2024 . 



Next »